RFID-teknologi (Radio Frequency Identification) brukes til å spore og identifisere objekter ved hjelp av radiobølger. RFID-systemer består vanligvis av tre komponenter: en leser, en antenne og en transponder (også kalt en merkelapp eller etikett). Leseren sender ut radiobølger, som mottas av antennen og deretter brukes til å drive transponderen. Transponderen sender deretter tilbake en unik identifikasjonskode til leseren.
Begrepene "RFID-tag" og "RFID-etikett" brukes ofte om hverandre, men det er en subtil forskjell mellom dem.
En RFID-brikke er en liten elektronisk enhet som inneholder en mikrobrikke og en antenne, og som vanligvis er festet til et objekt. Mikrobrikken lagrer informasjon om objektet, og antennen lar taggen kommunisere med en RFID-leser. RFID-brikker kan enten være passive eller aktive. Passive tagger har ikke sin egen strømkilde og er avhengig av energien fra leseren for å drive dem. Aktive tagger har sin egen strømkilde og kan overføre informasjonen deres over lengre avstander.
En RFID-etikett er derimot en kombinasjon av en RFID-brikke og en etikett eller klistremerke. Etiketten inneholder vanligvis tilleggsinformasjon om objektet, for eksempel en strekkode eller lesbar tekst. RFID-etiketter kan brukes i en rekke applikasjoner, for eksempel lagerstyring, forsyningskjedestyring og aktivasporing.
Oppsummert er en RFID-brikke en liten elektronisk enhet som festes til et objekt og brukes til å spore og identifisere det, mens en RFID-etikett er en kombinasjon av en RFID-brikke og en etikett eller klistremerke som kan brukes til tilleggsinformasjon eller merking formål.