En RFID-brikke på en frontrute er en liten, elektronisk identifiseringsenhet som vanligvis brukes til automatisert kjøretøyidentifikasjon og bompengeinnkreving. Disse taggene fungerer ved hjelp av radiofrekvensidentifikasjonsteknologi, som lar skannere lese kjøretøyets unike data uten å kreve en direkte siktlinje eller fysisk kontakt.
Nøkkeltekniske egenskaper
Passiv UHF-teknologi: De fleste frontrutebrikker er passive (uten batteri), drevet av den elektromagnetiske energien som sendes fra RFID-leseren.
Formfaktor: De er vanligvis tynne, fleksible klistremerker eller "transpondere" som inneholder en mikrobrikke og en antenne.
Hyppighet: I bilindustrien opererer disse vanligvis i860MHz til 960MHzUHF-bånd (ISO/IEC 18000-6C-standard) for å tillate høyhastighetsavlesning når kjøretøy passerer gjennom portaler.
Vanlige applikasjoner
Elektronisk bompengeinnkreving (ETC): Systemer som E-ZPass eller ulike nasjonale motorveisystemer bruker disse kodene til å automatisk trekke bomavgifter fra en forhåndsbetalt-konto.
Tilgangskontroll: Brukes for automatisert adgang til inngjerdet fellesskap, parkeringshus eller bedriftscampus.
Flåtestyring: Lar logistikkbedrifter spore kjøretøybevegelser og optimalisere ekspedisjonen.
Plassering og installasjon
Sted: De brukes vanligvis på det indre av frontruten, ofte bak bakspeilet, for å sikre en uhindret signalvei til overhead-lesere.
Interferens: Visse metalliske nyanser av frontruten eller oppvarmede frontruter kan forstyrre RF-signalet; spesialiserte tagger eller spesifikke "vinduer" er ofte påkrevd i disse tilfellene.