Elektroniske tagger kalles også radiofrekvensbrikker, transpondere og databærere; lesere kalles også leseenheter, skannere, lesehoder, kommunikatorer og lesere (avhengig av om den elektroniske taggen kan omskrive data trådløst). Mellomroms (kontaktløs) kobling av radiofrekvenssignalet realiseres mellom den elektroniske etiketten og leseren gjennom koblingselementet; i koblingskanalen realiseres energioverføring og datautveksling i henhold til tidsforholdet.
RFID radiofrekvensidentifikasjon er en berøringsfri automatisk identifiseringsteknologi. Den identifiserer automatisk målobjekter og innhenter relevante data gjennom radiofrekvenssignaler. Identifikasjonsarbeidet krever ikke manuell inngripen og kan fungere i ulike tøffe miljøer. RFID-teknologi kan identifisere bevegelige objekter i høy hastighet og identifisere flere tagger samtidig, noe som er raskt og praktisk å betjene.
Elektroniske RFID-brikker er en banebrytende teknologi: "For det første kan den identifisere et enkelt veldig spesifikt objekt, i stedet for bare å identifisere én type objekt som en strekkode; for det andre bruker den radiofrekvens og kan leses gjennom eksternt materiale. For å få data, strekkoder må leses av lasere; for det tredje kan flere objekter leses samtidig, mens strekkoder bare kan leses en etter en. I tillegg er mengden informasjon som lagres også veldig stor."
Datalagring: Sammenlignet med den tradisjonelle formen for tagger er kapasiteten større (1bit-1024bit), og dataene kan oppdateres når som helst og kan leses og skrives.
Lese- og skrivehastighet: Sammenlignet med strekkoder trenger den ikke å skanne i en rett linje, og lese- og skrivehastigheten er raskere, og den kan gjenkjenne flere mål og bevegelser.
Enkel å bruke: liten størrelse, lett å pakke, kan bygges inn i produktet.
Sikkerhet: spesiell brikke, unikt serienummer, vanskelig å kopiere.
Holdbar: Ingen mekanisk feil, lang levetid, motstandsdyktig mot tøffe miljøer.
Induksjonseffekt: mye bedre enn normalt